Egentlig ble jeg pensjonist for 6 år siden. Men det har jeg på en måte fortrengt og fortidd. For det var ingen vanlig pensjon det var snakk om da. Det var gullpensjonen fra Statoil, den gangen de kvittet seg med alle gamlingene i 2007-2008, dvs. de som var over 58 år. Og i den gruppen var definitivt jeg. Jeg var på det tidspunkt 60 år.
Jeg hadde overhodet ikke tenkt å pensjonere meg før jeg måtte. Men tilbudet var så godt at "alle" sa du måtte være dum hvis du ikke tok den pakken. Så det gjorde jeg, jeg er jo ikke dum. Og bare så det er sagt - jeg har ikke angret et sekund på det.
Det mest attraktive med pakken var at man kunne jobbe så mye man ville uten at pensjonen ble redusert. Jeg har derfor jobbet med utrolig mye forskjellig i årene mellom 60 og 67. Har ikke hatt noen ny fast stilling, men har vært libero innenfor ulike sider av kultur- og biblioteksektoren.
Så ble jeg 67 i sommer, da var det slutt på lønnsslipp fra Statoil og over på NAV og pensjonskasser. Det gikk helt bra, og jeg er fornøyd med pensjonen min. NAV og Statoils pensjonskasse setter ingen grenser for hvor mye du kan jobbe ved siden av pensjonen. Men Statens Pensjonskasse og KLP har bestemmelser som gjør at man ikke kan jobbe for offentlig virksomhet uten at pensjonen reduseres eller faller bort. Jeg har en del av pensjonen min i disse kassene.Og siden mine arbeidsgivere de siste 6 frie årene alle har vært offentlige virksomheter, så måtte jeg foreta en vurdering av situasjonen. Jeg kunne starte eget firma, det ville løse saken, men ville jeg det? Var kanskje tiden inne for å bli PENSJONIST?
Så da bestemte jeg meg for å bli ordentlig pensjonist.
Og hvordan oppleves så det?
OK, jeg jobber litt på Sølvberget (Stavanger bibliotek) for s.k. pensjonistlønn (nesten gratis). Jeg er også leder for NBF Rogaland og NBFs opphavsrettsutvalg. Og så er jeg er leder for KINOKINO filmklubb, så jeg har en del å holde på med innenfor det jeg alltid har vært opptatt av.
Uten disse frivillige vervene hadde jeg nok hatt større problemer enn det jeg har med å være ordentlig pensjonist. Det handler om å være aktiv, det handler om å være en del av faglige miljøer, og det handler om å være til nytte. Utover det som er familie, barn og barnebarn som jeg selvsagt også har mer tid til enn før. Til glede for meg, og forhåpentligvis også dem.
Men - jeg sliter litt med å føle meg som en unyttig del av samfunnet, jeg er tross alt helt oppegående, frisk og i stand til å gjøre en innsats. Jeg vet at hvis jeg ville, så kunne jeg sove til kl 11 og ikke gjøre en dritt resten av dagen. Men det strider mot den protestantiske moralen jeg er oppvokst med, og som sitter dypere i meg enn jeg hadde trodd. Plagsomt, eller bra? Jeg vet ikke, jeg vet bare at det tar sin tid å bli ordentlig pensjonist. Og så synes jeg KLP og SPK burde endre på reglene om pensjonistarbeid i offentlig sektor.
4 kommentarer:
Så takknemlig for alt du gjør for bibliotek, i alle fall!
Liker bloggen :) Men kanskje du skal åpne for at flere kan kommentere? Det kan bli noen flere spamkommentarer, men det kan også bli flere kommentarer!
Tror jeg i sin tid stoppet frie kommentarer pga alt for mye spam i form av reklame bl a. Prøver å åpne og se hva som skjer nå.
Den uvirksomme pensjonisten er en prototyp som jeg tror snart går ut på dato. Jeg har vært pensjonist siden 2007 Syslet også med tanken på å fortsette med noen prosjekter - men så satte jeg meg ned og sa til meg selv: Kari, du har jobbet hele ditt voksne liv. Hvorfor bli pensjonist hvis du ikke blir pensjonist!?
Jeg innser at jeg er privilegert og behøver ikke inntekt ved siden av pensjonen, så mine frivillige sysler gir det påfyll jeg trenger - ved siden av (stor)familielivet. Og jeg føler meg IKKE unyttig. Pensjonistlivet fungerer for meg, og jeg nyter det.
Det går seg nok til fir meg igså. Nyter uansett friheten. Og at jeg ikke MÅ stå opp kl 6 og stå i bilkø ut til Forus hver dag. Selv om jeg likte jobben min og det å jobbe, så er det deilig å være fri også. Jeg jobbet jo i over 40 år.
Legg inn en kommentar