Så er det jul igjen

God jul til alle!

Klokken er halv ni første juledag. Stille morgen, kaffe og BBC World på radioen. Verden er dessverre ikke blitt mer fredelig det siste døgnet.

Vi hadde en hyggelig og fin julaften. "Alle" var her: Gunhild, Jøggi og Idunn, Trine og Hans Egil, jeg og Astri. Juletorsken var perfekt - en god begynnelse. Idunn var opptatt av når vi skulle åpne pakkene selvfølgelig, men var ganske tålmodig. Hun trøstet seg med en Bollywood-film og mormors peanøtter når de voksne stadig ikke syntes tiden var inne.

I dag er det julebrunch her i huset kl. 11, så festen fortsetter!

Lille julaften pyntet vi juletre og hus:

Så kom den store dagen. Som vanlig tok jeg bilde av bordet før ødeleggelsene setter inn:

Idunn klar for julaften, full av forventning:

Pakkåpningens kaos:

Noen tok det mer med ro:

(Astri og Hans Egil)

Tidlig lille julaften morgen

Kaffe, rolig frokost, radioen på P2 - en tilsynelatende vanlig lørdagsmorgen. MEN, det er lille julaften. En liten snev av nellik og kongerøkelse i luften er alt som skal til for at jeg ikke bare VET at det snart er jul, men jeg føler det også. Ser fram til rolige, late dager og gode lukter.

I kveld skal vi pynte hus og juletre. Gløgg og munker hører til det.I dag skal jeg hente fersk torsk til morgendagens julemiddag. Obligatorisk lefse er kjøpt inn på Voss. Nam, nam.

Endelig jul i gullfiskbollen.

Joyce Carol Oates

Jeg leser for tiden "Mother, missing" av Joyce Carol Oates. Hun er en av mine favorittforfattere. Hun er svært produktiv, til glede for oss som nyter hennes bøker. Hun har vært nevnt som kandidat for både nobelprisen i litteratur og for den mer uoffisielle status som "Geat American Novelist".

Jeg har ikke lest alle hennes bøker, men av dem jeg har lest, rangerer jeg "We were the Mulvaneys" høyest, en roman om en familie som brytes ned av en skam som ikke er deres og med hjerteskjærende konsekvenser for dem alle. Men det er også en bevegende historie om forsoning. "It is a book that will break your heart, heal it, then break it again every time you think about it" (Los Angeles Time)

"Blonde" er en roman om et amerikansk ikon, Marilyn Monroe. Den er også en skikkelig murstein av en bok. Det er jo dristig å skrive en roman om en så mytisk person, som i tillegg beskriver det indre livet til personen. Men det er gjort på en måte som er totalt uspekulativ og usentimental, men likevel (eller kanskje nettopp derfor) dypt rørende.

Her kan du lese mye mer om Joyce Carol Oates:

http://jco.usfca.edu/

Ormen Lange

Nå har jeg vært to dager på (i?) Aukra, på Ormen Lange-anlegget. I mitt arvede leksikon fra 1959 står det følgende om Ormen Lange:

" Ormen Lange het det store krigsskipet som Olav Trygvesson lot bygge til sitt vendlandstog. Etter Olavs fall ved Svolder kom det i Eirik Jars eie. Det var da hardt medtatt"

(Hvor er forøvrig Vendland?)

I en nyere utgave av leksikonet er av en eller annen grunn siste setning tatt vekk. Men nok om det.

Vi har hatt styremøte i LicenseWeb med omvisning på anlegget.

Slik ser det ut der nå - det er en eneste stor byggeplass.



Vi kom oss hjem i tide før stormen. Det er meldt opp til 30s/m til natten! Det blåste friskt ute i havgapet, og det haglet og lynte, men man er da ekte vestlending.

Utenfor hotellet i Molde sto det en byste av Moldes store sønn - nei, ikke Røkke denne gangen, den ANDRE store sønnen, Bondevik. Hvorfor han var plassert der, vet jeg ikke. Trodde byste var noe man fikk etter at man hadde forlatt denne verden, jeg.

Rositas verden

Katten min heter Rosita. Det er Idunn som har bestemt navnet. Rosita er en street smart innekatt. Ennå har hun ikke våget seg ut på "the streets of Storhaug". Jeg skjønner henne godt. Menneskene her er hyggelige nok, men jeg er mer usikker på kattene.

Så nå hygger hun seg hjemme med alle fristelser - Kristines mange ting og tang. Jeg prøver å oppdra henne, men som alle katte-eiere vet - det er et område med en del begrensninger.

Hva hun holder på med mens jeg er borte, vet bare hun. Men hun setter nok alt pent på plass etterpå, for hittil er alt i orden til jeg kommer hjem fra jobb.

I dag hadde hun imidlertid klart å finne det jeg hadde kjøpt i julepresang til henne (jeg hadde ikke gjemt den godt nok, tydeligvis), en liten strikkemus dynket i kattemyntespray. Den hadde hun lirket ut av posen og var i gang med å ta knekken på da jeg kom inn døren..

Jeg reddet den, men siden musen allerede var ute av sekken, var det bare å overrekke gaven litt mer formelt.

Gullfiskbollen

Hei!

Nå kan dere følge med på livet i gullfiskbollen. Gullfisken er meg. Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg kaller bloggen min for "Gullfiskbollen", bortsett fra at jeg har en yndlingsvitsetegning (en av mange). Vet ikke om jeg har lov å publisere den her (jeg burde vel vite det..!), derfor skal jeg bare fortelle hva den går ut på:

To gullfisker svømmer rundt i en gullfiskbolle som står på et rundt lite bord. På gulvet rett ved siden av bordet ligger et lite fiskeskjelett. Den ene gullfisken sier til den andre: "I guess he made it... it's been more than a week since he went over the wall."

Noe for oss trygghetsnarkomane som svømmer mer eller mindre lykkelige rundt i vår lille verden.