Lange vennskap i Alta

I helgen var jeg i Alta. Min venninne Eva fra Kirkenes fylte 60 år. som den første fra den gamle gjengen. Det var en storartet helg, på alle måter!

En stor opplevelse var et besøk på Alta Igloo Hotel (ishotellet) fredag kveld. Hver vinter bygges det opp et nytt hotell av is og sne. Isen tas fra Alta-elva. Den brukes til benker, bardisk og diverse, samt de mest fantastiske isskulpturer. Blandingen av lys, snø og is var helt magisk. Hotellet inneholder et kapell for vielser, samt en brudesuite for overnatting, i tillegg til 30 vanlige rom. Overnatting fristet ikke meg, men jeg var begeistret over resten.

Bildene kan på ingen måte yte rettferdighet, siden blitsen slo ut, og magien ligger i spillet mellom mørke, skygge og lys. Likevel:






Her er adressen til nettstedet for hotellet: http://www.ice-alta.no

Her finner du mye finere bilder!

Ser du forskjellen?

En terrormistenkt gjennomsiktig plastpose med låsmekanisme:






En godkjent ikke-terrorplastpose med låsemekanisme:




Jeg ble stoppet på Sola med en terrormistenkt gjennomsiktig plastpose, ellers var alt i henhold til regelverket. Morske damer var i ferd med å bringe meg inn til avhør, men jeg klarte å være ydmyk nok til å slippe det.

Fornuften har abdisert. I alle fall i Avinor. Den Gud har gitt en Securitas-uniform har han definitivt ikke automatisk gitt forstand.

Thrilleren om Åndsverkloven fortsetter

I dag foreligger høringsutkast til nye forksrifter til ÅVL, 1 1/2 år + etter behandlingen i Stortinget av endringene i loven. For det dramaet den gang henvises til NBFs nettsted som fulgte kampen på nært hold, med alle direkte sverdslag, bakholdsangrep og de vanlige løgnkampanjer. Hvem vant? Vi vant, på tross av et propaganda-apparat Goebbels verdig på den andre siden. (På denne bloggen trenger jeg ikke være saklig). Saklighet (med noen mer perfide innslag) var ellers vårt varemerke i den krigen.

Her er vi på Stortinget, Frode, Vebjørn og jeg:





Men vi visste jo at seieren ikke var sikret før forskriftene også var på plass. Det tar visst aldri slutt.

Det blir spennende kveldsarbeid fremover ("my regular night job") - håper vi slipper de store nervepåkjenningene denne gangen.

Blogging og scrapbooking

På slutten av 1800-tallet grep "scrapbooking" om seg i USA. MarkTwain hadde tatt patent på en scrapbook som var "preglued", og solgte den med argumentet at den ville føre til mindre banning over at limkrukken ikke ble funnet når man trengte den. Et slags selvklebende album, altså, i 1877. Men mange gjenbrukte gamle bøker. Å gjøre dem om til scrapbooks reddet dem (kanskje) fra glemselens hav.


.

Jeg laget to scrapbooks da jeg var et år i USA på 60-tallet.
Jeg har aldri skrevet dagbok, men i USA var det et slags imperativ at man skulle dokumentere det som skjedde i en scrapbook. Bilder, utklipp, skrevet tekst og mementos. De to scrapbooks gir meg glede i dag. Kanskje denne bloggen også vil det om noen år...

Godt nyttår fra Storhaug!

Fyrverkeriet er over (det var forresten flott, felles oppsending fra Varden), champagnen er i ferd med å miste fusen, men det nye året i gang!!!

Soveig og jeg sitter her og lurer på om vi skal legge oss, gamle damer som vi er. Men jeg tror ikke det, ikke ennå.