Jeg vet ikke helt hvorfor AFS sendte meg akkurat dit. Kanskje jeg heller ville til New York eller California. Vi var jo ikke helt upåvirket av amerikanske filmer. Men USA var USA for oss, uansett.
På den tiden bodde jeg i Kirkenes og var elev ved Kirkenes offentlige høyere almenskole, men med en trang til eventyr og drømmer. Og da var ett år i USA med AFS noe av det som var innen rekkevidde, og ikke minst med sjanse for å få foreldreaksept. Mine foreldre var ikke fra Kirkenes, vi hadde flyttet dit fordi min far fikk konsesjon av Kongen i statsråd til å drive Apoteket Renen (ja, det var andre tider for apotekbransjen den gang). Jeg likte meg i Kirkenes, hadde gode venner, men hadde også utferdstrang.
I august 1965 ankom jeg så Ogden, dvs egentlig Beaver, en enda mindre "by" enn Ogden, og skulle bo hos the Jones's som drev en farm i utkanten av Beaver. Ja, de hette faktisk Jones. Det viste seg etterhvert at dette var en anglifisering av det tyske Jons, familiefaren Eugene (Gene) var 3. generasjons tysk innvandrer. Moren i familien var også av tysk avstamning. Hun het nå Madge (etter Magda) og var kommet som tolvåring til USA fra Schleswig Holstein. Hun nektet for å kunne noe tysk, og ville være totalt amerikansk. Gene var jo allerede ganske assimilert. Madge og Gene var så forskjellige som noen ektefolk jeg noengang har observert. Men de hadde uansett fått 3 barn, Delores, Daryl og Deanna. Deanna var like gammel som meg.
Det som også satt igjen av det tyske, var kirketilhørigheten. De tilhørte Missourisynoden , Denne konservative lutheranske retningen hadde ganske mange medlemmer i Ogden-området siden der var mange tysk- og nederlandskættede i området. Og siden jeg selv på den tiden var religiøst interessert, så var det ikke noe problem for meg å være med i kirken hver søndag, synge i kirkekoret (jeg hadde en ganske fin alt) og være med på sosiale aktiviteter. Det var fine og hyggelige mennesker som tok vare på meg og inkluderte meg i fellesskapet. Men jeg merket jo at de var veldig konservative, og mye mer så enn meg.
The Jones's drev en stor farm der de dyrket soyabønner og mais for å fore opp spekalver. Det var gode tider for det i 1965. De hadde det bra. Og alt arbeidet på farmen gjorde Gene selv, med hjelp av sønnen Daryl. Han sto opp før alle oss andre og jobbet hardt hele dagen.
Og der var jeg - det blir vel ikke mer "rural America" enn dette, i 1965.
Jeg lærte utrolig mye om det amerikanske samfunnet og mekanismene der i løpet av det året. Ett eksempel er dette med "dating". Jeg skjønte jo ikke at jeg måtte bli invitert av en gutt for å gå på et sosialt arrangement på skolen (hvis det da ikke var i regi av FHA - Future Homemakers of America). Og de skjønte til gjengjeld ingenting av hvordan dette var i Norge. De trodde også at Norge var kommunistisk siden vi hadde gratis helsetjeneste (noe jeg tok for gitt), apropos Obamacare. Men jeg hadde en fantastisk tid i Ogden, Beaver og Iowa. Ok, jeg lengtet hjem også, men jeg ble for alltid betatt av og glad i så mye av det amerikanske. På 60-tallet var det nok mer magisk enn i dag, men jeg kjenner fortsatt på det når jeg har vært tilbake.
Så kommer jeg til noe jeg har tenkt mye på. Min amerikanske "Dad", Gene, var en stille, rolig, anstendig og vennlig mann. Han var den økonomiske klippen i familien, mens Madge var administrerende direktør for dagliglivet. Så en dag sier han plutselig "I don't like niggers". Jeg ble ganske satt ut og husker ikke at jeg sa noe tilbake. Men jeg husker at jeg tenkte at han nok aldri hadde møtt en neger (det hadde forøvrig heller ikke jeg), og at han derfor sa det ut fra en forestilling om negre som var blitt formidlet via andre. På den tiden var det heller ikke noen negre i den delen av Iowa.
25 år senere var jeg og min familie på besøk hos Madge og Gene og resten av familien i Beaver. Mye var forandret, De var blitt eldre, jordbruket hadde endret seg, og Gene virket desillusjonert. Prisen på soya og mais (som var høy på 60-tallet) hadde gått ned, farmene måtte bli stadig større og mer mekanisert. Deres store farm var for liten, sønnen kunne ikke overta, det var for dyrt, og han hadde dessuten god jobb som langtransportsjåfør.. Store firmaer (også japanske) kjøpte opp farmer og leide inn mexicanere som gårdsarbeidere. Da sier den gode Gene "I feel sorry for them, they are nothing but slaves. This is not right".
Gene, meg og Trine i 1991.
Det var bare det jeg ville si.
